Toralf og Nils

Vi sto på kulen i Nygårdsbakken, himmelen var skyfri og blå.
På toppen sto Toralf Engan, klar til å sette utfor nå.
Men litt lengre ned i unnarennet sto ei jente med reiseradioen på,
for det var EM på skøyter i Sverige og Nils Aanes og Stenin skulle gå.

Så smalt startskuddet i radion, men Engan fikk klarsignalet og
vi sto der og så opp mot toppen, og lurte på om han ville stå.
Og der kom han som ørnen mot himmelen, det flotteste vi hadde sett
Han tok nedslag i overgangen, det var bakkerekord rett og slett.

Vi sto der som fjetret og brølte, mot Hølondas store sønn,
ingen hadde sett på maken, det var som en utrolig drøm.
Og Engan smilte og vinka tilbake, han hadde saktens gjort dette før.
Men vi som sto ringside i bakken vil huske det til vi dør.

For det blei 72 meter til 3 ganger 20 i stil,
så hvem som var mesteren i bakken, for oss var det ingen tvil.
Og i den skurrende Kureren lenger nede, var  1500m over nå.
Det gikk visst mot firedobbelt, det var nesten ikke til å tro.

Men det er lenge, lenge siden, åra har gått så fort.
Nygårdsbakken er borte, og Kureren har pensjonert seg for godt.
Men jeg husker en solfylt søndag, en vinterdag i februar
Nils Aanes blei mester på skøyter og Toralf Engan var no til kar.