Sten til byrden

Han sitter der på benken krumbøyd og snører sine skøyter på,
trikoten er på plass og eggen den er kvass, han er klar til å starte hvert øyeblikk nå,
så glir han fram til streken: Ikke la deg klå!

Så er'n i gang med tieren og kaster seg inn i svingen,
men en søm i trusa er ikke god, og han kjenner at han egentlig skulle vært  på do,
men hold nå rundetida nede, ikke over 30,5.

Og isen er glatt så ånden er villig og treninga har gått så bra,
men han kjenner alt i venstre låret, den sviinga er ikke av det gode,
og det er 18 runder igjen, ikke over 30,5.

Å fyttig grisen så tungt som det er, hvorfor gjør han egentlig dette her?
Det er jo frivillig han vet det så godt, det gjelder bare å se å få det overstått.

Det knaker i skrotten for alvor nå, begynner å lure på om dette vil gå,
hollenderen anes i øyekroken, han sniker seg innpå den lure snoken,
og sømmen i trusa ække go, ikke over 31.2

Men rundene kommer og rundene går, nå begynner det raskt å nærme seg mål,
og leggene er som to toms fire, Hollender'n er slått og snart kan han flire
Og det er ingen runder igjen, den siste gikk på 32.5.

Så sitter han atter på benken og snører sine skøyter av,
han vant jo paret og alt er bra, det gikk som det måtte, han er jo så sta,
og publikum var lett å be, så går han rett på WC.

Å fyttig grisen så tungt som det var, hvorfor gjorde han egentlig dette her?
Det var jo frivillig han vet det så godt, det gjelder bare å se å få det overstått.