Fellesstart i Vika

Det var en vinter for lenge siden, fjordisen lå tjukk,
ovnene spiste lakterved og durte i ett sett.
Og isen lå blank ned i vika og fristet til skøyteskjær,
da kom det plakat ned på bua og folk kom fra fjern og nær.
Der sto: Skøyteløp til lørdag, fellesstart kl. 2,
bli med og prøv deg på skøyter, kan hende du er go!

Og folk møtte opp i hopetall dette var før TVens tid.
Mange ville prøve seg og tok en dram for å komme på gli.
Nervene var på høykant nå skulle snart slaget stå
Og ånden sto som en røyk mot sky og hagla til starteren var ny.
Så smalt det og folk skvatt på isen, for svartkrutt og kaliber 12,
det er solide greier og starteren slo i isen sin knoll.

Så mens feltet la i vei så drøsste haglsvermen ned,
publikum de dukket seg og noen sank i kne.
Men først i feltet gikk en kar i mørkblå ulltrikot,
men da han kom til første sving gikk kroppen helt i stå.
For det er ikke lett å legge over, med kjempestort lyskebrokk,
han falt bakover i feltet, den svingen var ett sjokk.

Da tok han Harald over med blekkspann og beksømsko,
men reimene løsnet og skøyta falt av mens publikum sto og lo.
Og Olav Johan hadde eplenikkers, krøllskøyter og hatt,
han lå bakerst av alle og syntes isen var altfor glatt.
Og strekken var stor i feltet, det var spredd over hele banen nå,
så hvem som var først og hvem som var sist var det bare noen få som forsto.

Nå gikk løpet raskt mot slutten, spenninga var intens,
kampen sto mellom 2-3 mann og først av dem lå Jens,
men så skar skøyta nedi en liten sprekk som det var mange av,
de stupteover hverandre og over målstreken det bar.
Det var en haug med armer og bein, og hvem som vant det vites ei,
men aller sist kom Olav Johan med hatten kjekt på snei.