Ballangrud  46

Da jeg var en 12 -13 år sa jeg til fatter'n som du forstår,
så må jeg ha meg nye skøyter, de gamle holder ikke mål.
Jeg har bare noen slitte blekkspann, med reimer og beksømsko,
Jeg fåkke orn'tlig til svingen, den eggen ække go.

Så fatteren reiste til byen og investerte ganske stort,
han kom hjem med pakke under armen,og jeg skjønte at nå var det gjort.
Han pakka opp esken og smilte, nå skal det nok gå som smør,
så tok han opp nye skøyter, det var Ballangrud 46.

Her har du noe å vokse i, det var nok akkurat det du trang,
så det blei 3 par selbustrømper og 2 stk. Verdens Gang.
Men skøytene vakke lette å styre, de gikk både hit og dit,
mens føttene vrei seg som besatt, men det hjalp ikke en dritt.

Så sto jeg etterhvert til konfirmasjon, da kjøpte jeg skøyter sjøl,
da gikk jeg ned til 44, skulle sannelig kaste på køl.
Men ennå måtte jeg ha, en kraftig raggsokk i,
og når jeg la over i svingen begynte foten i skøyta å gli.
Men det var kaldt om vinteren på den tida, frosten sto som en røyk,
og kulda beit oss på tærne mens snøen om ørene føyk.
Og beina blei følelsesløse fra foten og opp til kne,
så at vi trengte tjukke sokker var noe alle kunne se.

Og åra gikk og årene kom, tilslutt så blei vi voksne menn,
da gikk jeg til det skrittet og kjøpte nye skøyter igjen.
Så gikk jeg ned til 43, da satt de veldig bra,
jeg satte nye perser på alle løp, var det rart at jeg blei glad.

Nå hadde jeg virkelig kommet i draget, jeg trente som besatt,
det var så musklene knaket og melkesyra skvatt.
Da kom jeg på den tanken å prøve uten sokk,
jeg kastet alle hemninger og gikk også uten vott.

Så nå går jeg rundt med 42, de sitter som et skudd,
det var det nummer jeg skulle hatt når jeg hadde fart og futt.
Da jeg var ung og vinteren var kald og under nesa hang det snørr,
og fatteren kom hjem med nye skøyter, det var Ballangrud 46.